Helena Hedblom - Slik vil Epiroc nå klimamålene

Det er lett å sette høye klimamål, men ikke like lett å faktisk nå dem. Spesielt når tiltakene som kreves for å lykkes er komplekse og i stor grad avhengige av eksterne faktorer som fungerende infrastruktur, kompetansetilbud og at kundene faktisk etterspør utslippsfrie maskiner. Noe som ikke har vært en selvfølge – før nå.

– Bærekraft står mye høyere på agendaen i bransjer på verdensbasis. Våre løsninger er etterspurt mer enn før, og vi har helt andre samtaler nå enn før pandemien, sier Helena Hedblom, konsernsjef i Epiroc.

Hun forteller at nesten alle kundemøtene hun har nå på en eller annen måte handler om elektrifisering.

"På de internasjonale messene jeg besøker, er det ofte kundemøte etter kundemøte, noen ganger opptil tjue på rad. Dette gir en ganske god idè om hva selskapene generelt har på agendaen. Tidligere har det vært Canada, Norden og Australia som har ledet an i denne transformasjonen, men nå skjer det overalt, sier hun.

Underjordsporteføljen først

Lengst har Epiroc nådd med sitt underjordssortiment, noe som er naturlig fra et forretningsmessig perspektiv da gruveselskapene blant annet kan spare store penger på å slippe å ventilere dieseldamp under jord. Epiroc har i mange år samarbeidet med blant annet LKAB og Boliden, som begge har høye ambisjoner når det gjelder bærekraft. Samarbeidet har bidratt til at hele den svenske gruveindustrien har vært i verdenstoppen når det gjelder elektrifisering, automatisering og digitalisering av gruver.

" Så langt er den største delen av salget vårt fortsatt dieseldrevne maskiner, men det begynner å ta av for elektrifiserte maskiner nå, selv globalt, noe som er veldig gøy. Kunder i gruveindustrien som tidligere har kjøpt kanskje to elektrisk drevne maskiner for å teste teknologien, kjøper nå i stedet hele flåter, sier Helena Hedblom.

Samarbeid fremover

Et annet mål Epiroc har er å redusere utslippene fra sine solgte maskiner med totalt 50 prosent innen 2030.

"Det er selvfølgelig en kombinasjon av at våre dieseldrevne maskiner blir mer drivstoffeffektive og selger mer elektrisk drevet," sier Helena Hedblom.

Utslippene fra produksjonen av maskinene må også reduseres radikalt i fremtiden, og som en del av dette bygges nå den aller første maskinen av helt fossilfritt stål i Epirocs fabrikk i Örebro. Et samarbeid mellom Epiroc og SSAB, innenfor rammen av SSABs HYBRID-prosjekt.

– Det vil ta tid før det kan produseres i store volumer, men det er kjempegøy når vi i svensk industri kan samarbeide om å bygge bærekraftige verdikjeder. Vi har et lignende samarbeid med batteriselskapet Northvolt, sier Helena Hedblom.

Her kan Sverige også gjøre mye bra bare ved å vise at det er mulig, mener hun.

– Selv om det også snakkes i utlandet om samarbeid mellom bransjer, skjer det ikke så mye. Det vi gjør her i Sverige er helt unikt og noe vi virkelig vil fortelle resten av verden om. Ikke minst er det gøy å vise at det er to dimensjoner ved det, og med et godt samarbeid kan vi skape gode forretningsmuligheter og gjøre noe som er bra for verden, sier Helena Hedblom.

– Samtidig som vi bygger nye elektriske maskiner, utvikler vi også konverteringssett som kan oppgradere dieselmaskiner for å få en elektrisk drivlinje. For å nå målene våre kan vi ikke bare lene oss på salg av nye maskiner, vi må adressere det fra flere retninger. Ellers blir det for tregt, fortsetter Helena Hedblom.

Kompetanse må være på plass

Overjord da, hvordan går det? Ikke så fort fremover. Å bytte til elektrifiserte borerigger i et steinbrudd uten elektriske kabler i nærheten er lettere sagt enn gjort. Men det er mange interessante prosjekter som skjer på den fronten også. Høsten 2022 har Epiroc i samarbeid med Skanska testet den første batteridrevne overjordsriggen i felt, en SmartROC T35.

Men til tross for mange knuter igjen å løsne, er den største utfordringen ikke teknologien og infrastrukturen, men å få riktig kompetanse på rett sted.

– Gruve- og infrastrukturindustrien vil endre seg fundamentalt i årene som kommer. En ting er å utvikle teknologien, men så må den også fungere. Det må være ansatte som kan få teknologien til å levere 24/7 på svært avsidesliggende steder i verden. Å bygge den kompetansen som trengs er vanskelig, sier hun.

Få de unge med seg er viktigst

Vanskelig, men ikke umulig. I hvert fall ikke hvis bransjen som helhet klarer å få den yngre generasjonen til å se hvor spennende gruve- og infrastrukturindustrien faktisk er. Ikke minst nå, i tider med klimaendringer.

– Skal vi fortsette å ligge i front, må vi lykkes med å trekke flere unge til ingeniøryrket. Vi i Epiroc må bygge opp ressursene på alle våre steder globalt. Jo flere sentre for fremragende forskning vi har, jo mindre sårbare blir vi.

Til tross for utfordringene er Helena Hedblom overbevist om at Epiroc vil nå sine klimamål.

– Teknisk sett har vi allerede de fleste løsningene. Nå handler det om hvor effektive vi kan være i overgangen sammen med kundene våre. Til syvende og sist er det en endringsreise med mennesker involvert.